Hvorfor gjenvinne?

Det kan virke nytteløst der du står foran kjøkkenbenken og har plast, mat og restavfall i hver sin dunk. Da vet du kanskje ikke at for hver ketchupflaske som blir gjenvunnet, sparer du like mye energi som om TV-en hadde stått på i 2 timer og 42 minutter? Leverer du makrell-i -tomatboksen til metallgjenvinning, har du spart like mye energi som om TV-en stod på i hele 7,5 time. Vi snakker her om bare en boks. Tenk hvor mye du kan bidra til å spare gjennom et helt år!

Les også : Materialgjenvinning av emballasje er godt for miljøet  av Klima- og forurensingsdirektoratet

Bruke om igjen

Det er nemlig slik at en sparer energi på å bruke om igjen materialer, i forhold til å utvinne råstoff fra naturen for å lage nytt. For eksempel sparer en i underkant av 40 prosent på å lage avispapir av returpapir istedenfor av trær. Aviser og skrivepapir du sorterer, sendes til Norske Skog i Trøndelag og blir til nytt avispapir der. Det du har i den våtorganiske posen sendes til Mjøsanlegget på Lillehammer. Der blir det energi i tillegg til jord og gjødsel som gir næring til nye planter og matproduksjon.

Visste du forresten at du av og til kjører på glass? I Øyer nord for Lillehammer bygges det ny tunnel for E6. I den er det glass du en gang leverte inn på småsamleren. Sortert syltetøyglass blir nemlig ikke bare til nytt syltetøyglass. I Skjåk omvandles noe av det til små, luftfyllte glasskuler som brukes som fylling og isolasjon i blant annet veger.
 

Ikke brenne gull

Den ødelagte mobilen, PC-en og elektriske tannkosten er rene skattekister. Flere og flere skaffer seg slike ting, ikke bare i Norge. Naturen har likevel ikke ubegrenset tilgang til råstoff. For eksempel må en hente ut ett tonn gullmalm for å finne 5 gram gull. I ett tonn med kretskort er det 250 gram gull. Kretskort finnes i alle elektriske ting som leker med batteri, PC-er og mobiler.

Ved å levere det elektriske avfallet til gjenvinning, sparer en naturen for inngrep og utslipp, og verdiene kan gjenbrukes. Kaster du det i restavfallet, går det til energiforbrenning. Det er dumt. Metaller brenner dårlig, og verdier går opp i røyk. Dessuten inneholder elektriske ting miljøskadelige stoffer som da ikke tas riktig hånd om.

Mye av plast

Har du forresten tenkt over hvor mye som er laget av plast? Se deg rundt. TV-en, mobilen, kaffetrakteren, klokka, knotter, emballasjen rundt mat, kremtuber, gulvbelegget, stolen.
Plast lages av olje. En dag er ikke oljen like lett å få tak i som i dag. Det gjelder derfor å få den til å vare lengst mulig. For hver kilo plast du leverer til gjenvinning, sparer du to kilo råolje.
I dag blir plasten du sorterer til nye sykkelskjermer, bildeler, utemøbler, bæreposer, rør, slanger, CD-cover og skosåler for å nevne noe. Både Brasil og Portugal har spilt fotball-VM i drakter som er laget av resirkulerte plastflasker.

Plasten sendes til Sverige og Tyskland for sortering og gjenvinning. Størstedelen av ferden dit går med tog. Selv om avfallet må transporteres for å bli nye ting, er det mindre energikrevende enn å lage helt nytt.
Har du forresten tenkt på hvor det du kjøper kommer fra? I dag står det made in Kina, India, Brasil, Sør-Afrika, Tyskland på veldig mye. Varer og råstoffer flyter over landegrenser i mye større grad enn tidligere. Jo flere mennesker vi blir, jo mer rift blir det om råstoffene. Avfallet blir mer og mer verdt. Derfor er det lurt å sortere og bruke om igjen mest mulig. Til syvende og sist er det dine etterkommere som får igjen for den innsatsen du gjør i dag!