Avfallshierarkiet
1. Avfallsreduksjon
Det viktigste målet i avfallspolitikken er å redusere avfallsmengden. Jo mindre avfall vi skaffer til veie, jo bedre er det for miljøet. Dagens mål i avfallspolitikken er at veksten i mengde avfall som lages skal være lavere enn den økonomiske veksten.
Dine handlinger som forbruker er veldig viktig for å nå dette målet. Du kan bidra til dette ved å være bevisst og ikke kjøpe varer du ikke trenger. Du kan også bidra ved å kjøpe produkter som varer lenge og kan repareres.
Ved innkjøp bidrar du i tillegg om du velger varer som er miljømerket og produsert på en miljøvennlig måte.
Produsentene kan gjøre mye ved å produsere på en mest mulig miljøeffektiv måte og produsere miljømerkede varer der det er mulig. De kan også velge lite emballasje, men tilstrekkelig til at ikke varen går i stykker, og at transport og lagring av varene blir mest mulig effektiv. Det er også viktig at produktene designes med tanke på gjenvinning og at man unngår miljøfarlige stoffer som senere skaper problemer under gjenvinning og avfallsbehandling.
Næringslivet som innkjøpere kan også bidra til at man velger å selge produkter som er mer miljøvennlige.
Politikernes ansvar er å vedta målene for avfallspolitikken og legge til rette for at forbrukere kan ta miljøvennlige valg.
2. Ombruk
Det nest viktigste målet i avfallspolitikken er å bruke ting om att, framfor å kaste.
Du kan bidra ved å la være å kjøpe nye varer og i stedet kjøpe brukt via loppemarked, venner eller internett. Du kan selge eller gi bort når du ikke har bruk for ting mer. Flere nettsider har dette, for eksempel www.huskelappen.no
3. Materialgjenvinning
Mål nummer tre er at materialer som er brukt en gang, kan brukes om igjen ved å gjenvinne materialene.
Målet i avfallspolitikken er at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 80 prosent.
Du kan bidra ved å kildesortere alt avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. Det er kildesorteringen som ligger til grunn for muligheten til å gjenvinne materialene.
Ved å gjenvinne for eksempel:
- metaller slipper en utvinne nye metaller
- plast slipper en utvinne olje som dagens barn kan få nytte av når de blir voksne
- organisk materiale slipper en utvinne stoffer som det er begrenset av, slik som fosfor
4. Energiutnyttelse
Ikke alt avfall kan kildesorteres, slik som for eksempel avfall hvor papir og plast ikke kan skilles fra hverandre til materialgjenvinning. Vi kan brenne restavfall og utnytte varmen som energi. Energi i restavfallet kan erstatte bruk av elektrisitet, olje og gass til oppvarming og gjør at helse- og miljøskadelige stoffer tas ut av kretsløpet. Selv for avfall med lavt energiinnhold er energiutnyttelse en bedre utnyttelse enn deponering, fordi deponering vil medføre større utslipp av klimagasser.
Du kan bidra til en bedre brenneprosess og renere miljø ved å kaste færrest mulig farlige stoffer som for eksempel elektriske ting, malingsrester, batterier o.l. i restavfallet. Kommer det på gjenvinningsstasjonen sikres mer materialgjenvinning og beste håndtering av farlige stoffer.
5. Deponering
Minst mulig avfall hører hjemme på deponi (fylling), og derfor er dette siste prioritert i avfallshåndteringen.
Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot deponering av nedbrytbart avfall siden dette forurenser unødvendig mye. Det eneste avfallet som deponeres fra husholdningene på hedemarken i dag, er ikke brennbart avfall og asken som blir igjen etter brenningen av restavfallet på Trehørningen. Asken som blir igjen etter rensing av røyken på forbrenningsanlegget må håndteres strengt, og sendes til et spesielt deponi på Langøya ved Holmestrand.
Du kan bidra til at minst mulig avfall havner på deponi ved å minimere mengden restavfall.