Didrik tar doktorgrad på Hias-prosessen

Hias-prosessen er en biologisk avløpsrenseprosess som baserer seg på spesialiserte bakterier som vokser i biofilm på små plastbrikker. Avløpsvann renses aktivt uten bruk av kostbare og klimafiendtlige fellingskjemikalier. Det har vært viktig for Hias å finne en prosess som ikke krever bruk av fellingskjemikalier, siden disse er til hinder for både gjenvinning av fosfor og utvikling av nye jordprodukter.

Hias-prosessen er utviklet av Hias-ansatte på Hias siden 2012. Renseprosessen er i drift på Hias, som har bygd et anlegg med kapasitet på 140 000 pe (personekvivalenter). I juni 2016 satte Hias verdens første biologiske fosforfjerningsprosess basert på biofilm i full skala drift. Nå er selskapet i ferd med å sluttføre ombyggingen av det biologiske rensetrinnet til Hias-prosessen.

Hvordan påvirker ytre faktorer?

Målet med doktorgradsprosjektet er å kartlegge hvordan biofilmen – og dermed fjerning av fosfor og nitrogen – blir påvirket av ytre varierende faktorer som temperatur-, oksygen- og karbontilgjengelighet. -Jeg jobber med å karakteriserer og lage en modell av hva som foregår hvor og når i biofilmen. En bedre forståelse av biofilmen er viktig for å kunne optimalisere Hias-prosessen for fjerning av både fosfor og nitrogen, sier Didrik. Ved hjelp av sekvenseringsteknologi bestemmes hvilke arter og gener som er tilstede i renseprosessen. Han studerer hvilke egenskaper som bakteriene i biofilmen besitter, og hvilke som kommer til uttrykk når og hvor i biofilmen. Denne informasjonen benyttes til å sette opp modeller over de biologiske prosessene i biofilmen. Dette er informasjon som er viktig for å kunne optimalisere Hias prosessen.  

Didrik har en master i bioteknologi fra NMBU. -Jeg fattet interesse for Hias-prosessen under en forelesning ved NMBU, sier han. Didrik skrev masteroppgave om biofilmen på Hias.

Finansiering og driftsmidler

Lønnsmidler til PhD-studenten er finansiert av Høgskolen i Innlandet (INN), mens høgskolen, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og Hias How 2O bidrar med driftsmidler. Førsteamanuensis Wenche Johansen (INN) er hovedveileder, mens prof. Knut Rudi (INN/NMBU) og Torgeir Saltnes i Hias How2O er medveiledere. -Jeg jobber hardt for å nå målet om å bli ferdig før jula 2023, sier Didrik. Han har nylig tatt kurs i metoder for å studere biofilmer ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Masterstudent

Også Sverre Branders fra Belgia forsker på Hias-prosessen. Han skriver masteroppgave om nitrogenfjerning. -Jeg trivdes veldig godt da jeg var i Hamar på utveksling gjennom Erasmus. Da jeg fikk muligheten til å komme tilbake for å skrive masteroppgave, grep jeg sjansen, sier han. Erasmus er et utvekslingsprogram for studenter innen EU-området og EØS-området.

Både han og Didrik henter ut biofilmprøver på Hias. Disse prøvene analyseres i laboratoriet på høgskolen. - Disse prøvene skal benyttes til å optimalisere metodene for å studere de mikrobiologiske prosessene som foregår i fullskalaanlegget. I tillegg til ferske prøver fra anlegget analyserer vi også eldre prøvemateriale som er hentet ut fra Hias tidligere. For eksempel analyserer vi nå prøver fra da fullskalaanlegget ved Hias ble etablert i 2016. Målet med disse analysene er å studere hvordan etableringen av bakterie-samfunnet foregikk og korrelere denne informasjonen med etableringen av fosforfjerningen. På denne måten kan vi identifiserer hvilke bakterier som deltar i fosforfjerning, sier Sverre. Hias tar jevnlige kjemiske analyser fra anlegget for å monitorere omsetningen av blant annet karbon, nitrogen og fosfor. -Disse prøvene spiller en viktig rolle for arbeidet på høgskolen da vi korrelerer de kjemiske data med våre analyser av hvilke bakterier og egenskaper som er til stedet i biofilmen, sier Wenche.

Studietilbud ved HINN

Ved Institutt for Bioteknologi ved HINN tilbys det bachelor i bioingeniørfag og master i næringsrettet bioteknologi. Masterstudentene kan velge mellom eksperimentell bioteknologi og kommersialisering av bioteknologi. -Sirkulærøkonom er fremtidsrettet, og vil stå sentralt i fremtidens renseanlegg. Jeg har tidligere hatt to masterstudenter som jobbet med problemstillinger knyttet til den biologiske forståelsen av Hias-prosessen, sier Wenche. Det bygges nå opp et aktivt fagmiljø som primært jobber med biofilm og Hias-prosessen. Det er Wenche som leder denne gruppa. Hun har med seg en prof. II Knut Rudi, som har hovedstilling ved NMBU. Fra HINN var det Knut som første initierte forskning på Hias prosessen og fikk satt i gang flere masterstudenter, også ved NMBU. Forskergruppen og forskningen på Hias prosessen er under aktiv oppbygging ved HINN og støttes av midler fra regionalt forskingsfond. Målet på sikt er å utvide med flere hender i laboratoriet.

Bildene:

På bildet øverst i artikkelen: Didrik Villard.

På bildet lenger ned i artikkelen ser vi (fra venstre) Didrik Villard, Wenche Johansen og Sverre Branders.