Arven fra Mjøsa

Så la oss se litt på hvordan det lokale henger sammen med det regionale, nasjonale og det globale.

På lokalt nivå spiller kommunene en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen av vann- og avløpssystemer. I Hamarregionen er Hias et interkommunalt selskap som har vært en pionér innen vannrensing og avløpshåndtering fra starten på 1970-tallet.

Einar Busterud understreker betydningen av slike samarbeid: “Skal vi løse opp i dette er vi nødt til å samle folk i større miljøer. Og da kan Hias være et sånt miljø. Ellers så blir det konsulentselskapene som blir sittende på kompetansen, og da er du litt prisgitt å leie inn.”

På regionalt nivå finner vi Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver som ble etablert i 2003. Odd Henning Stuen, daglig leder for Vassdragsforbundet, forteller: “Vassdragsforbundet er arven etter Mjøsaksjonen.”

I dag overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vannkvaliteten på oppdrag fra Vassdragsforbundet som spiller en viktig rolle i å implementere EU´s vannrammedirektiv i regionen. I arven fra Mjøsaksjonen står samarbeid sentralt: ”Vassdragsforbundet har i dag 50 - 60 medlemmer og det er bl.a. alle kommunene i nedslagsfeltet til Mjøsa”; forteller Stuen.

På nasjonalt nivå har vi Norsk Vann på Hamar. De er en interesseorganisasjon for vann- og avløpsbransjen og representerer en imponerende bredde med 320 medlemmer, inkludert kommuner og interkommunale selskaper. Disse medlemmene sørger for vannforsyningen til 96 prosent av Norges befolkning. En organisasjon med omfattende innflytelse og betydning i forvaltningen av landets vannressurser. 

Direktør Ragnhild Aalstad peker på arven fra Hias: ”Vi ble etablert i 1986 av daværende leder på Hias, Svein Erik Moen. Da var det de seks store interkommunale selskapene som sto bak. Hensikten var å drive kunnskapsutvikling, noe man så det var behov for- og som fortsatt er sentralt for Norsk Vann.”

I tillegg arbeider Norsk Vann med kompetanseheving, gjennom kurs, konferanser, veiledninger og faglige nettverk, og - ikke minst - politisk påvirkning for å sikre at vannbransjen får de ressursene og rammebetingelsene som trengs for å møte fremtidens utfordringer.

Dagens utfordringer og beredskap

Til tross for solid erfaring med vannforvaltning i regionen fører klimaendringer til mer ekstremvær, som igjen påvirker vannkvaliteten og setter press på infrastrukturen.

Odd Henning Stuen forteller: “Vi må ikke lenger tilbake enn 2018 så var det vannmangel her på innlandet. Det var veldig tørt og det førte til finurlige oppdemmingsløsninger.”

En annen utfordring er algeoppblomstring. Stuen forklarer: “Vi har en algeberedskap og anbefaler kommunene å følge opp med å lage et system for å håndtere både oppblomstring av alger og informere innbyggerne.” Dette understreker behovet for en robust beredskap og fleksible løsninger.

Infrastruktur og vedlikehold er også en kontinuerlig utfordring. Einar Busterud kommenterer: “Nå er Hamar litt heldig stilt for det er en forholdsvis tettbygd og liten kommune. Vi har bare 900 husstander som ikke er koblet på det offentlige, men der er tilstanden til dels dårlig.”

Løsninger for fremtiden

For å møte fremtidens utfordringer trengs en kombinasjon av innovasjon, tettere samarbeid og langsiktig planlegging.

Innovasjon og teknologiutvikling står sentralt i dette arbeidet. Hias har vist seg som en pioner på dette området, spesielt med utviklingen av både Cambiprosessen og Hias-prosessen. Dette er eksempler på hvordan lokale aktører kan bidra til løsninger med potensielt global betydning.

Ragnhild Aalstad peker på viktigheten av kvalitet: “Vi ligger sånn til at det vil nok være vann her, men det skal være trygt, sikkert og komme helt fram - uten for mye kluss på veien.” Noe som peker på viktigheten av gode rør - uten for mye svinn.

En annen nøkkel til suksess er tettere samarbeid mellom ulike aktører. Interkommunale selskaper som Hias viser vei, men det er også behov for økt samarbeid på tvers av sektorer og geografiske grenser.

Einar Busterud påpeker imidlertid en utfordring: “Utfordringen med interkommunale selskap er at det ofte er den kommunen som vil minst som bestemmer tempo.” Dette understreker behovet for gode samarbeidsmodeller og klare beslutningsstrukturer.

Langsiktig planlegging og investeringer er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer. Hias’ nylige investering i et nytt vanninntak på 250 meters dyp i Mjøsa er et eksempel på dette. Tiltaket er en direkte respons på klimaendringer og sikrer en mer robust vannforsyning for fremtiden.

Kompetansebygging og rekruttering er også sentrale elementer i fremtidsplanleggingen. Ragnhild Aalstad fremhever Norsk Vanns rolle i dette: “Blant de tingene vi får mye positiv tilbakemelding på er rett og slett kunnskapsutvikling, prosjekter, utredninger.”

Finansiering av nødvendige tiltak er en kontinuerlig utfordring og Einar Busterud minner om lærdommen fra Mjøsaksjonen: “Det jeg synes storsamfunnet, eller staten for å være mer direkte, ikke har lært av Mjøsaksjonen, er at dette får du ikke til bare ved abonnentens penger.”

Internasjonalt samarbeid blir også stadig viktigere. Norsk Vann spiller en sentral rolle i å knytte norske aktører til internasjonale nettverk. “Vi har tett kontakt med det nordiske miljøet, også er vi med i en europeisk paraplyorganisasjon som jobber intensivt inn mot EU”, forteller Aalstad

Men god vannforvaltning starter ikke bare med storskala prosjekter og politiske beslutninger. Det begynner med hver enkelt av oss og våre daglige valg. ”Det handler om tilgangen til en global ressurs som for oss er tilnærmet ubegrenset. Og jeg vil nesten si tilnærmet gratis, selv om folk klager over gebyrene.”, avslutter Einar Busterud.

Ved å forstå vår egen rolle i den store sammenhengen, kan vi bidra til en mer bærekraftig vannforvaltning, både lokalt og globalt. Vi har bare vann til låns!