HjemOm HiasVann og avløpÅrstidene i en innsjø
Hias vann

Årstidene i en innsjø

Også en innsjø har sine årstider.

VÅR
Når isen smelter om våren, varmes overflatevannet opp, slik at innsjøen i en kort periode får omtrent samme temperatur, ca. + 4°C i alle dyp. Ved denne temperaturen har vannet samme tetthet fra topp til bunn. Selv en beskjeden vindpåvirkning i denne perioden vil kunne gi en fullstendig omrøring av vannmassene i alle dyp. Dette kalles vårsirkulasjon, og fører til at bunnvannet får ny tilførsel av oksygen, samtidig som næringssalter nedenfra transporteres opp i de øvre vannlag. På denne måten oppnås en jevn fordeling av oksygen og næringsstoffer i hele vannmassen.

Sirkuleringen betyr også at forurensninger som eventuelt måtte befinne seg i overflatelaget blir blandet med de øvrige vannmasser. Varigheten av vårsirkulasjonen er avhengig av vindpåvirkning, innsjøens dyp og solinnstråling i denne perioden. Er innsjøen sterkt utsatt for vind, kan den fortsette å sirkulere i flere uker. Er det varmt vær og lite vind, vil sirkulasjonen raskt stoppe opp.

 

SOMMER
Utover våren og sommeren varmes overflatevannet gradvis opp til +15 -20°C. Det varme overflatevannet er lettere, og ligger som et "lokk" over det tyngre bunnvannet, som fortsatt holder ca. + 4°C. Med vindens hjelp og avkjøling om natta og oppvarming om dagen, skapes det omrøring i overflatevannet, mens det kalde bunnvannet ligger i ro. Det etableres en stagnasjonsperiode, sommerstagnasjon, som kan vare til helt sent på høsten. Det er liten eller ingen tendens til at øvre og nedre lag skal blande seg om sommeren, og dette fører til to ting:

  1. Oksygen tilføres ikke bunnlaget
  2. Næringssalter som frigjøres ved nedbryting, fanges som i en felle i bunnlaget.

Vi får en kraftig vekst i planteplankton etter vårsirkulasjonen, men utover sommeren går veksten ned som en følge av at næringssaltene er brukt opp. Dødt plankton synker ned, og vannet blir klarere igjen.

Mellom det varme overflatevannet og det kalde bunnvannet finner vi et sjikt der temperaturen faller raskt. Dette sjiktet kalles sprangsjiktet eller termoklinen, og defineres som det området der temperaturen avtar mer enn 1°C pr. meter. Tidlig på sommeren ligger sprangsjiktet høyt, og kan merkes når man bader i små innsjøer og tjern. Utover sommeren forskyves termoklinen gradvis nedover på dypere vann. Dette er grunnen til at små innsjøer og tjern er mindre egnet som drikkevannskilde enn store innsjøer med dypt vann.

 

HØST
Mot høsten avkjøles det varme overflatevannet. Det blir tyngre, og synker. Varmere vann stiger opp. Etter hvert får hele vannmassen temperatur på ca. + 4°C, og en ny sirkulasjonsperiode inntreffer; høstsirkulasjonen. Vi får en ny økning i veksten hos planteplanktonet, men ikke så stor som på forsommeren, da det nå er mindre lys.

 

VINTER
Når vannet avkjøles ytterligere, vil det bli lettere, og det holder seg øverst. Innsjøen går på mot vinterstagnasjon. Termoklinen eller sprangsjiktet i en innsjø har git mange badende litt av et sjokk!

Les om årssirkulasjonene i Mjøsa.