Hvert sekund året rundt mottar Hias avløpsrenseanlegg 250 liter urenset avløpsvann fra husholdninger og industri.

Vi legger ned mye jobb og ressurser i å hindre vond lukt fra anlegget. Dette er et kontinuerlig arbeid, som også er utfordrende.

 

Få klager

Hias mottar få klager, men dessverre er det nesten uunngåelig at det fra tid til annen oppstår sjenerende lukt. Det er jo tross alt rensing og bearbeiding av kloakk vi driver med. Vi setter pris på at folk tar kontakt dersom de opplever vond lukt fra anlegget. Alle luktklager blir avviksregistrert.

Tilbakemeldinger er helt nødvendig for at vi skal få vite noe om hvilke utfordringer naboene opplever. Dersom vi får vite noe om tid og sted for vond lukt, har vi mulighet til å gå tilbake i våre logger for å se hva som kan være feil. Vi ønsker at folk kommer på besøk hos oss for å hjelpe til med å identifisere hvilken lukt det er snakk om.

 

To trinns renseprosess

Ved Hias avløpsrenseanlegg foregår renseprosessen i to hovedtrinn: først et mekanisk og deretter et biologisk rensetrinn. Slam fra de to renseprosessene går videre til foredling. Slambehandlingsanlegget trykk-koker slammet på 160 grader. Lukten fra denne prosessen skiller seg ganske markant fra annen lukt fra anlegget. Dersom vi får tekniske problemer i slambehandlingsanlegget, vil dette selvsagt påvirke lukten i perioder.

For å hindre vond lukt fra avløpsrenseanlegget jobber vi systematisk med å fange opp prosessluft for å rense det gjennom kullfiltre. For slam har vi endret sluttavvanning, kontainertype og oppstillingshall. Hias mottar slam fra renseanlegg i en nabokommune; eksternslam. Vi har laget et nytt system som skal begrense utfordringene ved mottaket av eksternslam.

Fra 1950-årene og frem til 1970-årene ble Mjøsa stadig mer forurenset. Lokalt og nasjonalt engasjement resulterte i Mjøsaksjonen i 1973, der målet var å redusere forurensningen av innsjøen. Hias avløpsrenseanlegg ble satt i drift i 1977. Resultatet av Mjøsaksjonen og etableringen av renseanlegget var at Mjøsa på 1990-tallet var like ren som på 1940-tallet. Mjøsas hovedmasser er nå i god økologisk stand. Unntaket er Furnesfjorden, hvor tilstanden er moderat.

I løpet av de senere årene har tettbebyggelsen stadig kommet nærmere renseanlegget. Hias avløpsrenseanlegg vil fortsatt bli liggende på Nordsveodden i Ottestad. Til tross for kontinuerlig arbeid med å redusere lukt, ligger det i anleggets natur at vi ikke kan garantere at perioder med vond lukt vil forekomme også i tiden fremover. I perioder vil vi for eksempel har prosjektaktivitet som fører til mer lukt. Vær og vind vil også påvirke lukt og hvor det lukter.