Renseprosessen ved Hias avløpsrenseanlegg
Avløpsrensingen foregår ved renseanlegget i Ottestad, som ble satt i drift i 1977. Renseanlegget ligger like ved Mjøskanten.
Industri- og næringsvirksomheten i området har i de senere år økt. Mye av avløpsvannet som kommer fra næringsmiddelindustrien medfører stor tilførsel av organisk materiale. At industrivirksomheten for en stor del er sesonbetont, gjør at renseanlegget til tider har svært stor belastning.
Selve renseprosessen ved anlegget skjer i to hovedtrinn:
- Mekanisk rensetrinn
- Biologisk rensetrinn
Mekanisk rensetrinn
I mekanisk rensetrinn fjernes de mest synlige og grove forurensningene fra avløpsvannet.
Det skjer slik:
- Først møter vannet en rist som gjør at papir, filler og andre større partikler ikke følger med videre. Risten renses maskinelt, og avfallet fra risten sendes videre til forbrenning.
- Deretter ledes vannet til sandfang og fettfang. Her blåses det inn luft for å få tyngre partikler som sand, kaffegrut osv. til å falle til bunns. Dette samles opp og sendes til deponi.Samtidig vil fett og olje flyte opp til overflaten. Dette pumpes videre til slambehandlingen.
- Neste post innen mekanisk rensing er mekanisk rensebasseng. Det skjer ved at avløpsvannet oppholder seg så lenge i et basseng at forurensingspartikler synker til bunns. Bunnfallet skrapes ned i fordypninger i bassenget. Deretter pumpes det videre til slambehandling.
Biologisk rensetrinn
Hias har patentert og installert en ny biologisk renseprosess: Hias-prosessen. Renseprosessen baserer seg på bakterier som vokser på små plastbrikker. For å få frem de bakteriene som er spesielt gode til å fjerne fosfor, strømmer brikkene sammen med avløpsvannet gjennom renseprosessen og utsettes for både anaerobe og aerobe forhold.
Biologisk rensebasseng er delt inn i flere soner. I de første sonene sitter det omrørere som holder avløpsvann og og plastbrikker med bakterier i bevegelse. I etterfølgende soner tilføres luft fra bunnen av bassenget, for å gi bakteriene oksygen, slik at de kan ta opp fosfor. Fra den siste luftede sonen blir plastbrikkene med bakerier løftet opp av bassenget ved hjelp av et transportbånd, og flyttet tilbake til innløpet av bassenget, klare til å behandle mer avløpsvann.For å skille av overskytende bakteriekultur (bioslam) som løsner fra brikkene, fra det rensede vannet, bruker Hias skivefilter. I skivefiltrene er den en filterduk med stor filteroverflate og fine porer, hvor renset avløpsvann blir skilt fra slam. Slammet går videre til en egen slambehandling, hvor fosforet som er fjernet fra avløpsvannet skal gjenvinnes. Vannet som renner ut av skivefiltrene er ferdig renset, og renner ut i Mjøsa.
Slambehandling
Slambehandling
Fra de to rensetrinnene (mekanisk og biologisk) går slammet videre til foredling. Foredlingsprosessen er som følger:
1. FORAVVANNING
Råslammet fra de to rensetrinnene synker i fortykkingsbassenger, og dermed økes tørrstoffinnholdet. For ikke å varme opp mer vann enn nødvendig, fjernes mer vann fra
slammet med en fortykkermaskin. Slammet mellomlagres i silo før termisk hydrolyse.
2. TERMISK HYDROLYSESlammet varmes opp i en tretrinns prosess til cirka 160 °C ved hjelp av innblåsing av damp. Slammet blir da sterilisert. Den termiske hydrolysen gjør slammets innhold
av organisk materiale lettere nedbrytbart for mikroorganismer i den etterfølgende råtnetanken.3. RÅTNETANK
Etter trykkreduksjon og varmeveksling pumpes slammet over i råtnetanker hvor bakteriekultur omdanner organisk materiale til biogass.
4. BIOGASSRundt 30 prosent av gassen brukes til produksjon av vanndamp til slambehandlingen. Resten benyttes til energiproduksjon.
5. SLUTTAVVANNINGBiomassen presses sammen slik at det blir tykkere før det kjøres ut til brukerne.